MILITARY COLLECTION GAUSDAL NORWAY MHC GAUSDAL 127

2, Kurt ferdig med befalskolen i Kristiansand i oktober 1939. Siste kull før krigen.

Kurt Kløgetvedt ble født i Stavanger 12.februar 1920. Hans far var fra Stavanger og hans mor fra Ny- Hellesund i Søgne. Han var eldst av 3 brødre. Han vokste opp på Storhaug i Stavanger. I en del av barndommen opplevde han de harde 30 årene med stort økonomisk forfall. Hans far ble arbeidsledig, og sønnene måtte ha jobber ved siden av skolen. Kurt gikk med aviser fra han var 11 til han var 18 år og alt han tjente gikk til familie-fellesskapet. For å skaffe mat på bordet måtte alle hjelpe til. I tida som var til overs var han aktiv i speiderbevegelsen i Metodistmenigheten. Foreldrene tilhørte St.Johannes menighet.
Båndene til Sørlandet har han hatt fra han var liten. Han ferierte hos sine besteforeldre i Ny- Hellesund hver sommer. Han ble glad i fiske, og båtliv og fikk opplæring av sine onkler som var bla fiskere. Hans bestefar var kaptein. Hans bestemor drev landhandel, og poståpneri. En pere i sundet i Ny-Hellesund.
Som voksen bygde han sitt eget sommersted på Monsøya i Ny- Hellesund.
Han var en skikkelig arbeidskar, og satte sin ære i å gjøre alt selv, helt fra grunn av. Etter folkeskolen gikk han på handelsgymnasium på St.Svithun i Stavanger og tok artium i 1938. Han var blåruss og på denne tiden var dette en solid utdanning. Året etter gikk han på infanteriets befalsskole i Kristiansand. Han var sterk, og likte hardt fysisk arbeid. Utdannelsen i militæret la nok grunnlaget for hans positive holdning til Forsvaret og hans senere innsats under og etter krigen Når han hadde frihelg fra Befalsskolen reiste han mye ut til besteforeldrene i Ny-Hellesund. Her møtte han Nordal Grieg flere ganger som spurte ham ut om soldatlivet, og vi kjenner til at han brukte noe av denne informasjonen i sitt forfatterskap.

Han startet sin yrkeskarriere i Norges Bank i Stavanger på en meget spesiell dato, nemlig 17.mai 1940. Han var høyt verdsatt på arbeidsplassen som ble hans arbeidsplass frem til han gikk av som banksjef i 1985, altså i 45 år.
Da 2. verdenskrig brøt ut var han klar til å forsvare landet. Han tok straks på seg sin befalsuniform, og vandret av sted uten å vite hvor han skulle melde seg. Han ville først kontakte sin forlovede Solveig Nødland på Tjensvoll. På veien møtte han ca. 200 tyske fallskjermsoldater marsjerende inn mot Stavanger sentrum. Han gikk på, og da han var på høyden med den tyske avdelingssjefen hilste denne, og Kurt hilste korrekt på militært vis. Litt av en opplevelse dette.
Uniformen kom raskt av. I denne turbulente tiden kom han, og hans familie raskt med i motstandsbevegelsen. Det drev med illegale aviser. Så Milorg, XU og SIS.
Kurt var også tilknyttet nettverket til Otto Olsens som ble kalt Akvarius. Gruppa kartla tyske stillinger og skipsbevegelser langs kysten av Rogaland. Sentralt i dette nettverket var Vaulegårdene i Bjerkreim. De tilhørte slekta til Kurt. Hytta til hans foreldre ble også brukt av motstandsfolk. Blant annet bistod han med falske pass, hadde folk i dekning og hjalp dem å flukte med stor fare for eget liv.

Han forbarmet seg over en Russisk fange på Ålgårdsbanen som hadde klart å rømme fra Forus fangeleir. Kurt tok ham med hjem til foreldrene hvor han fikk mat, bad og klær. Så ble russeren fraktet i dekning på låven på gården til forloveden. Kurt gikk han med mat til ham til han ble tatt 22. november 1944.
Dødsstraff bare for dette. Høsten 1944 ble han, foreldrene og hans bror Rolf hentet av Gestapo. Rolf hadde tidligere under krigen hatt et kort opphold på Berg leir. Yngstebror Egil 14 år slapp unna og ble tatt vare på av venner i familien og fraktet i dekning på gårder på Jæren. Etter 2 uker arrestasjon med mye tortur i Gestapos hovedkvarter i Stavanger ble han fengslet på Lagård i Stavanger. Foreldrene og Rolf ble sendt til Grini, og fikk merke på fangedrakten som bar bud om videre transport til tysk utryddelsesleir.
Kurt satt som spesialfange på Møllergata 19. Hans fangekort ble merket med en stor rød S. Han skulle passes godt. Han satt på celle med tre andre. Der ble de til frigjøringen kom. Kurt viste seg i denne perioden å være en sterk og uredd person. Han og de andre på cella ble smittet av tuberkulose. Han var døden nær ved frigjøringen.
Om kvelden 7. mai 1945 like etter at de var frigitt fikk han vite at han var oppført på en liste med 16 andre som skulle bli skutt på Trandum 16. mai 1945. Men freden kom i tolvte time og berget han og resten av familien. Hele familien klarte seg. En unik familie som aldri sparte seg.
Etter krigen tok han videreutdanning i forsvaret. Det hele var nok årsaken til at han spilte en sentral rolle i oppbyggingen av Heimevernet i Stavanger. I 10 år var han HV-løytnant og områdesjef i Stavanger ved siden av jobben i Norges Bank. Han drev også pistolskytetrening med de ansatte i banken.
Han var som en Brennende fakkel. Aldri mer 9 april 1940. I en alder av 94 år ble han dekorert av Kongen og Forsvaret med Deltagermedaljen for sin innsats i motstandsbevegelsen. Han fikk også Regjeringens minnemedalje året etter.
Kurt hadde mange fritidsinteresser. Han har malt mange oljemaleri fra ung alder av, hvor en tydelig ser at han var glad i naturen. Han hadde utpregede kreative og kunstneriske evner.
Interessen for stein og bearbeiding av stein til smykker ble en stor hobby som varte nesten livet ut. Han hadde stor glede av å gi slike som personlige gaver og som gaver til misjonsmesser.

Slektsgransking var også en stor hobby for ham. Han var utadvendt og lett å komme i kontakt med. Han hadde en sterk tilstedeværelse, og viste interesse for alle mennesker han møtte. Han hadde et smittende godt humør og alltid en god replikk på lager. Han hadde blikk for hverdagshumoren og de små ting ikke alle la merke til. Disse egenskapene og han fysiske og psykiske styrke var viktige under krigen og har sikkert hatt betydning for at han ikke røpet noe under Gestapos tortur.
Kurt har betydd mye for mange mennesker. Han har vært en inspirator for store og små.
Han døde i sitt hjem 18. mars 2017 helt klar til det siste.

5, Grenseboerbevis av Kurt.

3, Kurt i båten. Ny Hellesund sommeren 2005.

1, Solveig og Kurt på tur i Ryfylke under krigen.

Datteren Marit Gro Kløgetvedt forteller:
Solveig Nødland født 21. januar 1918 på Tjensvoll i Stavanger. Møtte min far Kurt Kløgetvedt 31. oktober 1939 i fornøyelsespark i skankeholen i Stavanger. Min far var nettopp uteksaminert fra Befalsskolen i Kristiansand.
Det ble en sterk kjærlighet mellom dem. De forlovet seg under krigen. Hun ble sterkt involvert i motstandsarbeid under krigen. Hun støttet flyktninger med skjul og forpleining.
Egil Kløgetvedt som var yngste bror av far som var på flukt tok hun godt hånd om. Hun var en veldig omsorgsfull kvinne.
Hun var vakt når far og to av hennes brødre skulle lytte på radio i et garasjeloft tilhørende gården. Solveig og Kurt gjennomførte etterretningsoppdrag for XU på Sola. En søndag syklet de inn på Sola Flyplass etter å ha bløffet seg forbi vaktene. Oppdraget de hadde var å se på kanonstillinger. Avtalen dem imellom var at de skulle til en gård for å kjøpe egg dersom de ble tatt. De ble etter hvert stoppet av vakter. De ble avhørt hver for seg. Far fortalte at de syklet forbi to tyske vakter før de ble stoppet. Solveig og Kurt hadde sett mer enn nok til å lage en god rapport.
De ble sluppet fri da far sa han hadde nøklene til Norges Bank på innerlommen. Dette kunne han vise dem. Slipper dere oss ikke får dere ikke penger i morgen hevdet han. Tyskerne hentet penger hver mandag. Dette visste far. Dette oppdraget er et eksempel av mange andre hun var med på. Solveig var også kurer for motstandsbevegelsen i Stavanger.

Og spenningen var stor da far, bror Rolf og foreldrene ble tatt 22. november 1944. Ville de komme på sporet av henne også. Hun var helt sikkert observert av Gestapo sammen med Kurt. Solveig hadde klart å seile under Gestapos radar og ble ikke tatt.
Mor ble utsatt for store påkjenninger under og etter krigen. Da min far ble områdesjef i Heimevernet hadde vi et lager hjemme med våpen, ammunisjon og håndgranater. Rommet det ble oppbevart i ble hetende Heimevernsrommet.
Jeg og mine to søstre fant det spennende og utforske det som befant seg i huset. På øverste loftet var et par store våpen oppbevart. Disse ble jo med tiden levert inn til heimevernet igjen. Det gnagde henne. Mange av fars venner fra Forsvaret kom og gikk i hjemmet vårt på Tjensvoll. Mor likte dårlig at det ble lagret våpen og utstyr i hjemmet.
Og oppi alt av gammelt tøy lå fangeskjorten til far. Vi visste lite som barn hvilken historie den hadde.

Hvilken glede hun opplevde da hun kunne møte far og resten av familien da toget med dem kom til Stavanger fredsvåren kan en knapt fatte. Han var svært glad for at hun ikke hadde blitt arrestert og mishandlet. Far sa han spisset ørene da han hørte kvinner som skrek under tortur på Møllergata 19. Om det var henne. De ble gift 22.juli 1947.

Mor gikk bort alt for tidlig 05.august 1987. Hun døde uventet av hjertesvikt. En skjønn Kvinne som aldri sparte seg.

4, Grenseboerbevis av Borghild Kløgetvedt.

6, Brudebilde av Solveig og Kurt tatt i Juli 1947. De ble viet i Hetlandskirken i Stavanger.